Om oss

Hei!

Vi har flere års erfaring med korrekturlesing og språkvask! Alle er utdannet i klart språk på Universitet i Oslo.

Vi er lidenskapelig opptatt av å hjelpe deg med å gjøre teksten din forståelig, korrekt, behagelig, logisk og oversiktlig for leserne dine. 

Vi hjelper vanlige personer, studenter, bedrifter og organisasjoner. Dessuten tar vi imot tekster innen flere forskjellige sjangere – uansett temaet du skriver om!

Vi har kompetanse i klarspråkgrammatikk

Vi reviderer tekster i tråd med klarspråkgrammatikken. Klarspråkgrammatikk består av regler som gjør tekster mer forståelige. Den påbyr oss å uttrykke oss med forståelige og behagelige formuleringer, og forbyr oss å uttrykke oss med uforståelige og tunge formuleringer. Reglene er i tråd med råd fra norske språkkyndige og forskningsartikler om klart språk.

Det er Språkrådet som bestemmer hvordan vi offisielt sett kan formulere oss grammatisk på norsk. Denne grammatikken kalles normert grammatikk. Språkrådets grammatikk utgjør en del av klarspråkgrammatikken. Den mangler imidlertid regler som forbyr oss å skrive uforståelig. Slike regler har heldigvis klarspråkgrammatikken.

Klarspråkgrammatikk

Eksempler på rettskrivingsregler

Eksempler på klarspråkgrammatiske regler

Unngå …

–          forveksling av like ord:
og/å,  enda/ennå,  sin/hennes,  han/ham, lenger/lengre o.fl.

–          særskrivingsfeil:
ihvertfall → i hvert fall

–          sammenskrivingsfeil:
i blant → iblant

–          kommafeil:
Komma etter leddsetning med verbal og subjekt: «Hvis du sier det slik, skal jeg bli med.»

Komma etter leddsetninger som starter med når, hvis, at, da, når, fordi, etter at, ettersom o.fl.
«Når dere kommer, setter vi oss ned og spiser.»

Ikke komma etter «For å…», «Å være…» o.l.

–          stavefeil:
desverre → dessverre
legetimisjon → legitimasjon

–          feil i samsvarsbøyning:

Jakka hang (ikke: hengte) på stolen.
Han hengte (ikke: hang) jakka på stolen.

–          semantiske feil:

Ikke «utartet seg» eller «artet seg» (‘te seg’), men «utarter» (‘utvikle seg til noe’).

 

O.fl.

 

–          Bruk subjekt og verbal tidlig i setningen:

Det anbefales at naboer underrettes før tiltaket igangsettes.
→ Vi anbefaler at dere informerer naboene før dere setter i gang å bygge.

 

–          Bruk konkrete ord, ikke abstrakte ord:

ressurs → folk, penger eller tid
risikofaktor ved bilen → fare for motorskade

 

–          Bruk hverdagslige verb:

henstille til → oppfordre til
henvende seg til → kontakte
identifisere → finne fram til

 

–          Del opp sammensatte verb hvis du kan:

framlegge → legge fram
nedlegge → legge ned        

 

–          Unngå adjektivisk presens partisipp:

på nåværende tidspunktet → nå
den foreliggende meldingen → meldingen

 

–          Unngå substantiveringer
(Ord som slutter på -het, -ing og -else):

Det foreligger en erkjennelse av at det skjer.
→ Vi vet at det skjer.

O.fl.