I setninger bruker vi ofte s-genitiv (f.eks. sjefens kopp) og til (f.eks. koppen til sjefen). Men andre ganger føler vi for å unngå s-genitiv og til – for eksempel når vi sier «Da ekornet hoppet på greinen, falt konglen fra greinen» framfor «Med ekornets hopp falt konglen til greinen». Hva er de skjulte reglene bak hva vi oppfatter som vanlig og forståelig?
Forslag til regler:
Bruk enten til eller s-genitiv når verbet er nærme substantivet:
Skriv: Vi malte på husets vegg / veggen til huset.
Skriv: Jeg fulgte statens lover / lovene til staten.
Skriv: Jeg la sammen bordets duk / duken til bordet.
Unngå s-genitiv når verbet er for langt unna substantivet:
De virket brydd av de sinte og kranglete foreldrenes brøling.
→ De virket brydd av brølingen til de sinte og kranglete foreldrene.
→ De virket brydd da de sinte og kranglete foreldrene brølte.
Unngå s-genitiv og til når du kan bruke andre preposisjoner
direktørens innstilling → innstillingen fra direktøren
beleggets tykkelse → tykkelsen på belegget
Jeg oppdaget fugleungene til fuglekassen. → Jeg oppdaget fugleungene i fuglekassen.
Jeg renset bort flekken til duken. → Jeg renset bort flekken på duken.
Unngå til/s-genitiv + substantiv når du kan bruke flere verb
Vi planlegger rommene til utstillingene.
→Vi planlegger hvilke rom utstillingene skal stå i.
Med familiens inntektsforhold blir feriereisen umulig.
→ Familien har ikke nok inntekter til å reise på ferie.
Unngå s-genitiv og til hvis du kan slå sammen substantivet og egenskapen til et sammensatt ord:
Jeg kastet skallet til egget / eggets skall.
→ Jeg kastet eggeskallet.
Jeg skrudde på platen til komfyren / komfyrens plate.
→ Jeg skrudde på komfyrplaten.
Bruk s-genitiv framfor til når setningen blir tvetydig med til:
Vi sendte vedtaket til administrasjonsutvalget.
→ Vi sendte administrasjonsutvalgets vedtak.
Nå flagret bladene til greinen.
→ Nå flagret greinens blader.
Bruk s-genitiv for å unngå at til brukes flere ganger i setningen:
Vi gikk for forslaget til avtale til møtelederen.
→ Vi gikk for møtelederens forslag til avtale.
Vi lyttet til rådene til fagpersonen.
→ Vi lyttet til fagpersonens råd.
Bruk s-genitiv når du ramser opp hva en person eller et objekt har:
Han solgte hesten, katten, hunden, marsvinet og kaninen til broren.
→ Han solgte brorens hest, katt, hund, marsvin og kanin.
De malte inne på veggene og takene til huset.
→ De malte inne på husets vegger og tak.
Bruk til når du ramser opp noe flere personer eller objekter har felles:
Det var kongen, statsministeren og statsrådenes bord.
→ Det var bordet til kongen, statsministeren og statsrådene.
Eller: Det var bordet der kongen, statsministeren og statsrådene satt.
Bruk s-genitiv eller til flere ganger når ulike personer eller objekter har hver sine ting:
Forbundet til Europa, Sør-Amerika og Asia har meldt seg på.
→ Europas forbund, Sør-Amerikas forbund og Asias forbund har meldt seg på.
I rommet var kongen, statsministeren og statsrådenes bord.
→ I rommet var bordet til kongen, bordet til statsministeren og bordet til statsrådene.
Bruk enten bare til eller bare s-genitiv i samme setning (symmetriregelen):
De fulgte ordrene til lederen og avdelingssjefens råd.
→ De fulgte lederens ordre og avdelingssjefens råd.
Der lå salen til hesten og hundens bånd.
→ Der lå salen til hesten og båndet til hunden.
Varier mellom å bruke til og s-genitiv i en tekst med flere setninger. Slik gjør du setningene mindre monotone:
De fulgte lederens ordre og avdelingssjefens råd. På møtet etterpå skrev de på en rapports dokumenter.
→ De fulgte lederens ordre og avdelingssjefens råd. På møtet etterpå skrev de på dokumentene til en rapport.