Se for deg at du skal fødes på nytt. I alle land i verden er det velferd, rikdom og god stemning. Denne gangen kan du velge språket du skal bruke som ditt morsmål. Du bestemmer deg for å lære verdens mest forståelige, raskeste, effektive og enkleste språk i verden. Hvilket språk velger du da?
Forslag til kriterier for verdens klareste språk:
- Språket har nok ord til å betegne flere ting, handlinger, tider, lyder, smaker og følelser.
- Språket har tydelig uttale. Altså: Språket har ulike lyder som ikke høres likt ut, ikke mange konsonantklynger, og nok vokaler i forhold til konsonanter – slik at man enkelt kan skille mellom ord. Språket uttrykkes også med høyt volum.
- Språket har mange ortofone ord. Altså: Ordene uttales slik de skrives, slik at man unngår å skrive og lese ordene feil like ofte.
- Språket har få regler. Altså: Få kasus, kjønn, uregelrette verbbøyninger og samsvarsbøyinger, noe som forhindrer at man uttrykker seg like mye feil.
- Språket bruker konkrete ord oftere enn abstrakte ord.
- Språket uttrykker innhold direkte og spesifikt. Altså: I språkbrukernes kultur sier man det man vil eller tenker på, rett ut, og unngår å gjøre andre avhengig av en underforstått kontekst for å forstå en. I tillegg gir man negative tilbakemeldinger direkte.
- Språket uttrykkes effektivt. Altså: Man kan si mest mulig informasjon på få stavelser.
- Språket legger opp til at man kommer til poenget raskt (avhengig av språkbrukernes kultur)
- Språket krever å uttrykke følelser tydelig med kroppsspråket (avhengig av språkbrukernes kultur).
- Språket og språkets tegnsystem brukes flere steder i verden.
Konklusjon
Språkene som oppfyller kriteriene best (kriterium for kriterium):
Kriterium 1: Tamil, Koreansk og Portugisisk
Kriterium 2: Arabisk/Malayisk, Spansk og Tyrkisk
Kriterium 3: Flere (f.eks. Afrikaans, Arabisk og Finsk)
Kriterium 4: Engelsk/Mandarin/Koreansk, Svensk, Spansk/Finsk/Dansk
Kriterium 5: Urfolksspråk (f.eks. Māori, Sandawe og Pirahã)
Kriterium 6: Nederlandsk, Tysk, Dansk
Kriterium 7: Thai, Vietnamesisk, Engelsk
Kriterium 8: Engelsk, Nederlandsk, Dansk
Kriterium 9: Språk i India, Arabisk, Italiensk
Kriterium 10: Engelsk, Fransk, Spansk/Arabisk
Topp 3 av språk som er med i minst 10 kriteriumslister:
Rangeringens fordel: Språkene er med i flere lister og flere like lister. Ulempe: Færre språk er med.
Topp 3 av språk som er med i minst 7 kriteriumslister, og fra minst én av liste 1, 3 eller 8 (lister med større forskjell mellom høye og lave tall):
Rangeringens fordel: Flere språk er med. Ulempe: Språkene er med i færre liter og flere forskjellige lister.
IKKE kriterier for verdens klareste språk
- I språket får man oftere frem den handlende personen (subjekt), handlingen (verbal) og tingen (objekt) i setningen.
Ikke kriterium, fordi: De fleste språk kan få frem dette i setninger. - I språket kan man bruke nyord ved å hente låneord, lage nye ord eller lage sammensetninger.
Ikke kriterium, fordi: Gjelder de fleste språk. - I språket er det få affikser (prefikser og suffikser).
Ikke kriterium fordi: Det er nødvendig med affikser for å uttrykke seg nyansert (Eksempel: venn/uvenn, god/godhet, ball/ballen). - I språket kan man sette sammen ord og morfemer (de minste delene i ord som kan bety noe) uten å endre bokstavene i morfemene. Dette kalles agglutinerende språk, mens det motsatte kalles flekterende språk.
Ikke kriterium fordi: Det er mulig å velge feil morfemer i agglutinerende språk, akkurat som at man kan velge feil bøyningsmorfemer i flekterende språk.
- Språket har få homofoner. Homofoner er ord som uttales likt, men har ulik mening, og kan noen ganger skrives ulikt. Et eksempel er hjerne (muskel i hodet) og gjerne (adverb for å beskrive ønske).
Ikke kriterium fordi: Det er usikkert hva det vil si at noen ord uttales likt. At for eksempel noen ord i mandarin (kinesisk) høres likt ut for andre språkbrukere, kan skyldes at de ikke er vant til de forskjellige tonene som skiller ordene. Dessuten er det få kilder om dette. Det finnes en hypotese om at språk med mange homofoner kan ha fått dem ved å ha få fonemer (vokaler og konsonanter) i språket.[2] Men språk med mange homofoner har ikke nødvendigvis færrest fonemer.[3] - Språket er vakkert.
Ikke kriterium fordi: Et språk kan være forståelig selv om man opplever uttalelsen av ordene, rytmen, intonasjonene eller hastigheten til andre språk som vakrere, eller forbinder andre språk mer med skjønnhet, kjærlighet, mykhet, status eller orden (noe mange forresten gjør[4]). Et spørsmål er midlertid om man oppfatter ord enklere med flere toner og tonehøyder i språket enn få, slik at for eksempel at italiensk oppfattes bedre enn det mer monotone finsk. Det finnes få kilder om dette.
[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Category:Agglutinative_languages
[2] https://pages.ucsd.edu/~bkbergen/papers/trott_bergen_2020.pdf
[3] https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_languages_by_number_of_phonemes
[4] https://www.frontiersin.org/journals/human-neuroscience/articles/10.3389/fnhum.2021.578594/full
Hva som kan påvirke resultatene under negativt
Det som kan påvirke resultatene negativt er
- at ikke alle språk er med i listene
- at noen språk i noen lister ikke er med i andre listene
- at tallene i listene kan være feil, for eksempel antall ord i ordbøker eller antall uregelrette verb, ettersom det er usikkert hva som skal regnes som et «ord» og et «uregelrett verb»
- at ikke alle kriteriene er sikkert med. Noen mulige eksempler på kriterier som verdens klareste språk oppfyller, er
- få overflødige morfologiske trekk. Et eksempel på overflødige trekk er suffikset -s i engelske verb, som i «he runs», fordi vi vet allerede ut fra subjektet («he») at ett individ handler (ett mannlig individ). Det finnes få kilder om antall overflødige trekk i språk.
- at språket gjør samarbeid raskt og feilfritt i akkurat det lokale området språket brukes. For eksempel har bambara-språket (Mali) flere ord for kornplanten hirse, som gjør det mulig å fortelle hverandre når de kan så og male hirse. Mens samisk har flere ord for naturfenomener som snø og årstider enn andre språk, som gjør det mulig å fortelle hverandre når de kan fiske ulike typer fisk. Et spørsmål er hvordan man måler hvor godt språket fører til raskt og feilfritt samarbeid. Et forslag er å telle hvor ofte ulike språkbrukere i verden må gjenta og klargjøre noe overfor hverandre, og hvor mange feil de begår som følge av kommunikasjonen, enten i yrker som er vanligst i deres kultur eller i hjemmet, og innenfor en bestemt tid.
- språklige trekk oppført i The World Atlas of Language Structures Online.
Resultatene
1. Språket har nok ord til å betegne flere synlige ting, handlinger, tider, lyder, smaker og følelser.
Fakta: Språket med flest bokstaver i alfabetet er khmer (kambodsjansk), som har 74 (inkludert noen som ikke lenger er i bruk).[2]
2. Språket har tydelig uttale. Altså: Språket har ulike lyder som ikke høres likt ut, ikke mange konsonantklynger, og nok vokaler i forhold til konsonanter – slik at man enkelt kan skille mellom ord. Det uttrykkes også med høyt volum.
En konsonantklynge er flere konsonanter etter hverandre i et ord. Et eksempel er ɡvbrdɣvnis (georgisk for han plukker oss, som har åtte fonemer).
I resultatene under er språkene plassert etter hvem som er nærmest mediantallet, altså tallet mellom det laveste tallet (0,69, dansk) og det høyeste tallet blant de vanligste høyeste tallene (5,6, belarusisk), som er 3,6. Dette er gjort fordi at mange vokaler i forhold til konsonanter ikke nødvendigvis gir tydelig uttale, slik som i dansk.[4]
Et språks volum (eller: sonoritet) øker med temperatur og jo nærmere ekvator språket brukes, bortsett fra noen unntak.
Muligens påvirker luftens egenskaper hvor høyt vi snakker. Tørrheten i kald luft kan gjøre det vanskeligere å produsere stemte lyder (som b, d, g og alle vokalene), som krever at man vibrerer stemmebåndene. Mens varm luft kan få ustemte lyder (som p, t og k) som har korte bølgelengder, til å stige oppover framfor horisontalt. Dette krever at språkbrukerne må øke volumet når de uttrykker ustemte lyder for å bli hørt.[7]
Topp 3 av de tre listene over:
3. Språket har mange ortofone ord. Altså: Ordene uttales slik de skrives, slik at man unngår å skrive og lese ordene feil like ofte.
4. Språket har få regler. Altså: Få kasus, kjønn, uregelrette verbbøyninger og samsvarsbøyinger, noe som forhindrer at man uttrykker seg like mye feil.
Kasus:
Kjønn:
Samsvarsbøying av verb, substantiv og/eller adjektiv:
Uregelrette verb:
Totalt av de fire listene over:
5. Språket bruker konkrete ord oftere enn abstrakte ord.
6. Språket uttrykker innhold direkte og spesifikt. Altså: I språkbrukernes kultur sier man det man vil eller tenker på, rett ut, og unngår å gjøre andre avhengig av en underforstått kontekst for å forstå en. I tillegg gir man negative tilbakemeldinger direkte.
Totalt av de to listene over:
7. Språket uttrykkes effektivt. Altså: Man kan si mest mulig informasjon på færrest stavelser per sekund.
PS: Språk som tales raskt, har som oftest mindre informasjon per sekund, mens språk som tales langsommere, har mer informasjon per sekund. Altså har menneskelige språk utviklet seg til å overføre informasjon med en liknende effektivitet, noe som antyder at det finnes en universell grense for hvor raskt og hvor mye informasjon mennesker kan prosessere.
Annen studie: Engelsk, mandarin og tysk er mest effektivt. Spansk og fransk litt mindre effektivt. Japansk aller minst effektivt. Likevel er alle språkene forholdsvis like effektive.[17]
8. Språket legger opp til at man kommer til poenget raskt (avhengig av språkbrukernes kultur)
I språket sier man poenget før fakta som underbygger poenget:
9. Språket krever å uttrykke følelser tydelig med kroppsspråket (avhengig av språkbrukernes kultur).
10. Språket og språkets tegnsystem brukes flere steder i verden.
Språkene som kan tales flest steder
Under er tegnsystemene som brukes flest steder i verden. Dette kriteriet er med fordi at hvis man kan et tegnsystem, kan man raskere uttale ord på et annet språk i nødvendige situasjoner.
Totalt av de to listene over:
Listene lagt sammen
Vi kan beregne gjennomsnittet av språkenes plasseringer i listene for å finne ut hvilke språk som kommer best ut.
Topp 3 av språk som er med i minst 10 kriteriumslister:
1. Nederlandsk. 2. Tyrkisk. 3. Finsk.
Topp 3 av språk som er med i minst 7 kriteriumslister, og fra minst én av liste 1, 3 eller 8 (lister med større forskjell mellom høye og lave tall):
1. Gresk. 2. Tamil. 3. Estisk
Kilder
[1] https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_dictionaries_by_number_of_words. Og for antall greske ord: https://hellenisteukontos.opoudjis.net/2017-01-05-how-many-words-does-the-greek-language-have/
[2] https://www.adhoc-translations.com/nb/blog/guinness-rekordbok-sprak/
[3] https://en.wikipedia.org/wiki/Consonant_cluster
[4] https://theconversation.com/danish-children-struggle-to-learn-their-vowel-filled-language-and-this-changes-how-adult-danes-interact-161143
[5] https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_languages_by_number_of_phonemes og https://thelanguagenerds.com/2019/languages-ranked-by-the-number-of-sounds-they-have/
[6] https://phys.org/news/2023-12-linguistics-languages-louder-tropics.html
[7] https://phys.org/news/2023-12-linguistics-languages-louder-tropics.html
[8] https://en.wikipedia.org/wiki/Phonemic_orthography
[9] https://en.wikipedia.org/wiki/Grammatical_case#Indo-European_languages
[10] https://wals.info/feature/30A#2/26.7/148.9 og https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_languages_by_type_of_grammatical_genders
[11] https://en.wikipedia.org/wiki/Agreement_(linguistics)# og https://wals.info/feature/22A#2/24.2/161.9
[12] https://en.wiktionary.org/wiki/Category:Irregular_verbs_by_language
[13] ChatGPT: Søkesetning: «Hvilke språk har ikke ord for ressurs, forhold eller aspekt.»
[14] Erin Meyer, The Culture Map, 2015, S. 36–39
[15] Erin Meyer, The Culture Map, 2015, S. 67–69
[16] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6984970/
[17] https://www.realclearscience.com/blog/2015/06/whats_the_most_efficient_language.html
[18] Erin Meyer, The Culture Map, 2015, S. 93–112
[19] Erin Meyer, The Culture Map, 2015, S. 204
[20]https://en.m.wikipedia.org/w/index.php?title=List_of_official_languages_by_country_and_territory&diffonly=true#
[21] https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_writing_systems