Hender det at vi bruker ord vi selv ikke forstår?
Filosof Ole Martin Moen:
Vi mennesker bruker mye tid på å innbille hverandre at vi vet ting vi egentlig ikke vet. Vi later som om vi skjønner ting. For eksempel med studenter på universitetet handler det mye om å bruke begreper som man egentlig ikke helt skjønner. For mange ønsker å vise hvor mye de kan. Kanskje kommer det av at studenter blir belønnet på eksamener ved å uttrykke seg uforståelig. ¹
Filosof John Locke:
De mest forvirrende debattene om moralske og politiske saker skyldes at folk assosierer til ulike ting ut fra samme ord, ikke at vi ikke er i stand til å tenke på samme ting. ²
Vi kan la oss lure av ord når vi ikke er kritiske til hva de betyr
Se for deg en politiker som sier til en velger: «Stem på meg, for jeg skal sørge for høyere trivsel i grunnskolen!».
Velgeren blir begeistret og tenker underbevisst følgende: «Jeg ønsker også at barna skal få høyere trivsel, det vil si skolefrukt og to lærere per klasse!»
Men hvordan vet velgeren at politikeren siktet til «skolefrukt og to lærere per klasse»? Velgeren tenker ikke over dette. I stedet stemmer velgeren på politikerens parti. Partiet får flest seter i kommunestyret. Og til velgerens forskrekkelse sørger de nye politikerne bare for penger til nye lekestativer på skolen. Det var nemlig dette politikeren og partiet hadde siktet til med «høyere trivsel i grunnskolen», altså ingen skolefrukt eller ekstra lærer per klasse.
Tabben velgeren gjorde, var å føle at den forsto.
Velgeren verken tenkte over eller sjekket hva ordet ‘trivsel’ betyr. Hadde den gjort det, ville den sett at det er usikkert hva ‘trivsel’ betyr. Altså lot den seg lure av politikeren.
Forskjellen mellom å forstå og å føle at man forstår ord
Vi forstår mange ord og setninger. Men andre ganger bare føler vi at vi forstår visse ord og setninger.
Det første betyr at vi bevisst ser for oss hvilke ting ordene sikter til. Det siste betyr at vi underbevisst tenker på hva ordene sikter til, slik at vi ikke vet med oss selv hva vi har tenkt.
Det er nok særlig idiomer («alt med måte!» og «det beste er det godes verste fiende») og abstrakte enkeltord («frihet», «ressurspotensial» og «robust») vi blindt føler at vi forstår hva betyr.
Tenk på ordet ‘trygghet’
Når du tenker på ‘trygghet’, ser du kanskje for deg en sykkelhjelm, penger, leggbeskyttere, trygghetsfølelse, grind eller andre ting.
Men har du erklært overfor deg selv at tingene du ser for deg, faktisk sikter til ‘trygghet’? Hvilke (og hvor mange) gjenstander, egenskaper eller hendelser er det ‘trygghet’ sikter til?
Er du enig i at for eksempel overvåkningskameraer og militær er en del av ordet ‘trygghet’?
Man kan finne ut hva ord betyr med subjektive metoder:
For eksempel spørre seg selv hva ordene betyr.
Og man kan finne ut hva ord betyr med objektive (dvs. felles) metoder:
For eksempel sjekke hva en ordbok sier, høre hva flertallet av de som bruker ordene mener, eller spørre forfatteren eller taleren om hva de la i ordene de brukte.
Ingen av metodene over er nok den «sanne» metoden å forstå ord med. Men vi bruker disse metodene om hverandre hele tiden i dagliglivet. Og metodene tillater oss heldigvis stort sett å dele tanker og samhandle med hverandre ved hjelp av ord.
Ofte lykkes vi imidlertid ikke med metodene. For eksempel kan du se at ordbøker eller venner definerer ‘trygghet’ forskjellig. Da kan det hende at du i stedet blindt gjetter deg til ting ordet sikter til. Du føler at du forstår det. Deretter bruker du kanskje ordet ukritisk overfor andre i meldinger, møter, bøker, e-poster, taler osv., uten å tenke over om andre vet hva det betyr: «Vi trenger trygghet i sektoren!»
Mulige grunner til at vi bruker ord vi føler at vi forstår
Kanskje er det bestemte følelser som trigger oss til å føle at vi forstår visse ord og til å bruke dem, i stedet for å tenke kritisk over hva ordene betyr.
Eksempeltekst: «Parlamentarisme er blant annet at stortingsrepresentantene kan stille mistillitsforslag, og at regjeringen kan stille kabinettspørsmål.»
Hva en leser som ikke forstår ordene ‘mistillitsforslag’ og ‘kabinettspørsmål’, kan føle:
- Ærefrykt: «De som bruker ordene mistillitsforslag og kabinettspørsmål er kloke mennesker som kan mer om temaet enn meg. Derfor bør jeg også bruke dem.»
- Tilhørighetsfølelse: «Personer som jeg liker, bruker ordene mistillitsforslag og kabinettspørsmål. Derfor bør jeg også bruke dem.»
- Stolthet: «Ordene mistillitsforslag og kabinettspørsmål har vi brukt i Norge i flere år. Derfor bør jeg bruke dem.»
- Nysgjerrighet: «Jeg har funnet ut en teori om hva mistillitsforslag og kabinettspørsmål betyr, selv om jeg ikke vet om teorien er sann ennå. Derfor bør jeg bruke ordene.»
- Begeistring: «Ordene mistillitsforslag og kabinettspørsmål kommer jeg til å forstå snart! Derfor bør jeg likeså godt bruke dem nå.»
- Frykt for å føle ydmykelse: Jeg bør bruke ordene mistillitsforslag og kabinettspørsmål, for da slipper jeg å oppleve at andre oppdager at jeg ikke har skjønt ordene.
Kilder:
¹ Verdibørsen, NRK, «Hva jeg har lært om andre mennesker»: https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/sesong/202204/l_ea13a36b-2845-473f-93a3-6b2845d73fc4
² Jennifer Nagel om John Lock, 2014, Knowledge – A very short introduction, s. 42