Sier du «utelukkende» istedenfor «bare»? Eller «tentativ» istedenfor «midlertidig»?
Da er du kanskje redd for å ikke virke nok voksen og troverdig.
Flere opplever det som status å uttrykke seg uforståelig
I vår kultur anser vi nok dessverre flere klarspråklige trekk som «barnslig språk». For eksempel:
- «jeg», «du» og «vi» framfor «man»
- hverdagslige ord («å få venner» framfor «å oppnå vennskapsrelasjoner»)
- kjente ord («begynne på noe» framfor «implementere»)
- konkrete ord («person» og «bil» framfor «forhold» og «ressurs»)
Flere uttrykker seg nemlig tungt og uforståelig fordi dette språket gir oss status. I USA framstår man mer som en ledertype hvis man bruker abstrakte ord (selv om man bygger tillit med flere med konkrete ord).[1]
Studenter fra universiteter med lav status bruker flest vanskelige fagord når det finnes helt dagligdagse ord for å si det samme.[2]
Og flere i det norske akademia bruker udefinerte ord («synergi», «endringskompetanse» osv.) for å bli tatt seriøs.[3]
Vi blir stresset av å snakke «voksent»
Vi blir stresset av å være med personer vi føler har høyere status enn oss.[4] For å nå deres status-nivå snakker vi gjerne like «voksent» som dem.
Men vi kan bli enda mer stresset over å hele tiden følge med på hvilke nye uforståelige statusord de andre mener er seriøse i tiden akkurat nå. Vi kan dessuten få lav selvfølelse, bli usikre og få dårlig samvittighet for at vi bedrar andre av å bruke et uforståelig fasade-språk framfor et forståelig («barnslig») språk.[5]
Jakten etter status kan gjøre at vi ikke tenker gjennom om språket vårt er klart
I en studie ble noen deltakere lurt til å tro at de hadde dårligere råd (lavere status) enn de andre deltakerne. Mens noen andre deltakere ble lurt til å tro at de hadde best råd. Deltakerne som trodde de hadde minst, brukte opp pengene sine raskere på gambling og gjorde andre korttenkte ting oftere. Forskere har prøvd ut forsøket flere ganger på ulike måter, og fått samme resultat.[6]
Kanskje tanken på at vi har lav status, også gjør at vi velger å gå for uforståelige status-ord.
Vi blir dumme av å snakke dagens «voksne» språk
I middelalderen smurte adelsfolk giftig blekemiddel i ansiktene sine, og de gikk i pompøse snabelsko og skamkapsler.[7] Mennesker har altså ofte vært mer opptatt av hva som er sosialt riktig enn hva som er fornuftig.
I dag bruker vi gjerne klisjeer (fraser vi ikke forstår eller står for) for å vise status. Eksempler:
«Elever bør gå på skolen for å bli dannet.» (Er de fleste enige i hva dannelse betyr?)
«Jeg synes det er viktig å se ting fra ulike perspektiver.» (Er et perspektiv informasjon du er uenig i, noe nytt du aldri har hørt før, eller noe du liker å høre?»)
Vi kan manipulere hverandre med dagens «voksne» språk
Flere statusord vi bruker, har ingen offisiell eller folkelig delt definisjon. Likevel har flere en tendens til å tro at de forstår statusordene, og bli påvirket av dem.[8] Eksempler på slike ord:
«Gjør som jeg sier, eller så er du uanstendig!»
«Vi bør overlate strømprisene til markedets usynlige hånd!»
«Dere må gjøre om vedtaket, for det er uforholdsmessig.»
Kulturen vår avgjør hva som er «voksent» og «barnslig»
Vi hadde hatt godt av å snakke mer «barnslig». Egentlig bør vi anse dagens «voksne» ord som barnslige – f.eks. ‘robust’, ‘utviklingsfleksibel’ og ‘tvist skal søkes løst ved forhandling’.
For er det ikke mer voksent å ta ansvar for at andre forstår oss? Er det ikke mer voksent å si «vi bør bygge flere kommunale boliger» enn det uklare og følelsesmessige «vi bør tilveiebringe kraften i kommunens omsorg»?
Hva som er status og «voksent» forandrer seg. Før opplevdes det voksent å ha på hatt. Nå oppleves det voksent å gå uten hatt.
Blant Pirahã-folket i amazonasjungelen bruker både barna og de voksne nesten bare konkrete ord som refererer til ting de kan se og finne her og nå. For eksempel sier de: «Hent den kurven. La oss plukke papayaer», ikke «Hent ressursene og tjenestene vi trenger til frukthentingen». De har faktisk heller ingen ord for tider (‘fremtiden’, ˋi går’), tall (‘2’, ˋ10’) eller farger (‘grønn’, ‘blå’). Og de har korte setninger og ingen passivformuleringer.[9]
Altså kan vi kulturelt sett endre på hva vi opplever som et «voksent» språk. Vi kan gjøre klarspråk til status.
Kilder:
[1] Harvard Business Review (forsker Cheryl Wakslak og forsker Priyanka Joshi), 2022, «Research: Men Speak More Abstractly Than Women»: https://hbr.org/2022/12/research-men-speak-more-abstractly-than-women
[2] Forskning.no (journalist Eldrid Borgan), 2020, «Forskere og studenter fra universiteter med lav status bruker flest unødvendige fagord, viser ny studie»: https://forskning.no/juridiske-fag-sprak/forskere-og-studenter-fra-universiteter-med-lav-status-bruker-flest-unodvendige-fagord-viser-ny-studie/1750741
[3] Khrono (journalist Espen Halvorsen Bjørgan): «Ordet «robust» ble brukt 13.000 ganger på ett år. Motespråk som ender som klisjeer, sier forsker»: https://khrono.no/ordet-robust-ble-brukt-13000-ganger-pa-ett-ar-motesprak-som-ender-som-klisjeer-sier-forsker/751217
[4] Keith Payne (professor i psykologi og nevrovitenskap), 2018, Følelsen av forskjell, s 72–73, res publica
[5] Sondre Risholm Liverød (psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi), 2016, «Å miste seg selv bak sosial fasade», https://www.webpsykologen.no/video/a-miste-seg-selv-bak-sosial-fasade/
[6] Keith Payne (professor i psykologi og nevrovitenskap) tar opp flere studier der folks følelse av lav status gjør at de tar korttenkte valg. (i Følelsen av forskjell, 2018, s 72–73, res publica) Se for eksempel: M.J. Callan, N. W. Shead og J. M. Olson, «Personal Relative Deprivation, Delay Discounting, and Gambling, Journal of Personality and Social Psychology 101 (2011): 955–973
[7] Jónas Terney Arason (journalist) og Bue Kindtler-Nielsen (journalist), «Mote i middelalderen», Historienet.no, Hentet 19.05.2023 fra: https://historienet.no/kultur/mote-i-middelalderen-snabelsko-og-skamkapsler
[8] Sara Gunnerud og Wegard Harsvik, 2017, Ord er makt, kapittel 4 og 5, res publica
[9] Daniel Everett, 2009, Don’t Sleep, There Are Snakes – Life and language in the amazonian jungle, Profile Books Ltd