- Hva er de egentlige ordene?
- Er tanker ord, eller er ord et hjelpemiddel til å framkalle tanker (altså noe annet enn ord) med?
- Bestemmer ordene som vi kjenner til, hvilken virkelighetsoppfatning vi får?
- Hvordan kan vi kommunisere med personer som aldri har observert de samme objektene som vi har observert?
Språkfilosofi er relevant for klarspråk-faget, fordi hva vi svarer på spørsmål slik som ovenfor, kan avgjøre om vi skriver klart eller ikke. Kanskje vi blir bedre til å få en leser til å forstå hvis vi for eksempel vet kriteriene for forståelse, hvorfor vi ikke alltid trenger å uttrykke oss bokstavelig, hva som er forskjellen mellom konkrete og abstrakte ord osv.
Språkfilosofiske problemstillinger med noen svaralternativer:
Hva er et objekt?
Se for deg at du former en våt leirklump til en skulptur. Dermed plukker du den opp med hånden. Hvor mange objekter holder du i hånden?
- 1 objekt, det vil si skulpturen (Overtakelses-teorien)
- 1 objekt, det vil si fortsatt leirklumpen, fordi den er en atskilt gruppe med materie som forblir den samme, selv om den har endret form (Bare materie-teorien)
- Flere objekter, fordi det er relativt til hva vi mennesker velger å kalle den. Altså kan du ha en leirklump, skulptur, inne-ting, fimpelfump o.fl. i hånden (Kohabitasjons-teorien)
- Bare de grunnleggende subpartiklene til det i hånden din (Nihilisme)
- Ingen, fordi det finnes ikke objekter (Absolutt nihilisme)[1]
Hva refererer ord til?
Tenk på ordet ‘hund’. Hva refererer ordet til?
- Ordet refererer til noe i hodet vårt (Internalisme)
- Ordet refererer til definisjonen av hund, tamt rovdyr i nær slekt med rev, siden det finnes noen medfødte, fundamentale ord vi kan definere denne og alle andre definisjoner med. (Internalisme i form av definisjonsteorien).
- Ordet refererer til bestemte tanker vi har i hodet om en hund, f.eks. at den har en tendens til å bjeffe, at den har fire bein og ofte pels. (Internalisme i form av slutningsbasert semantikk / begrepsrollesemantikk).
- Ordet refererer til alle tankene vi har om alle mulige hunder. (Internalisme i form av holisme)
- Ordet refererer til noe i den ytre verden (Eksternalisme)
- Ordet refererer til de stoffene som hunden består (blod, H₂O osv.), ikke hvordan hunden ser ut eller oppfører seg overfor oss. (Eksternalisme i form av naturvitenskapelige stoffer)
- Ordet refererer til et objekt av en bestemt hund i omverdenen. (Eksternalisme i form av erfarte objekter)
- Ordet refererer til et objekt av en bestemt hund, fordi at ordet ‘hund’ har en særegen grammatisk struktur som skiller seg fra andre ord, f.eks. ‘Menneskets beste venn’. (Gottlob Freges todelte teori om språklig innhold).[2]
Hva er ladning – dvs. negativt, positivt og nøytralt ladde ord?
Tenk på ordene ‘løsunge’, ‘situasjonen er elendig’ og ‘den indiske koronamutanten’.
Hva er riktig om ordene?
- Ordene har en iboende evne til å påvirke oss alle til å tenke, føle, tro eller gjøre noe bestemt. (Nativisme)
- Det er ikke ordene i seg selv, men hvilke bestemte kunnskaper, trosoppfatninger og holdninger vi har om ordenes innhold, som påvirker oss til å tenke, føle, tro eller gjøre noe bestemt. (Pragmatisme)
- Ordene kan ha en iboende evne til å påvirke oss til å tenke, føle, tro eller gjøre noe bestemt. Men hvilke ekstra eller manglende kunnskaper, trosoppfatninger og holdninger vi har om ordenes innhold, kan påvirke oss til å tenke, føle, tro eller gjøre noe annet. (Både nativisme og pragmatisme)[3]
Hvordan vet vi hva forfatteren ønsker å referere til med ordene?
Hvis du spør meg ‘kan du gå på ski?, og jeg svarer at ‘jeg er norsk’, forstår du dermed svaret mitt?
- Nei, fordi svarets ord hører ikke sammen med spørsmålets ord. (Komposisjonell mening i form av ordsammensetning)
- Ja, fordi ‘jeg er norsk’ har den skjulte beskrivelsen «jeg er norsk [og kan typisk gå på ski]». (Komposisjonell mening i form av skjulte beskrivelser)
- Ja, fordi jeg har forkunnskapen om at en typisk norsk person kan stå på ski. I tillegg tror jeg at du har tenkt at jeg har hatt denne forkunnskapen slik at jeg kan konkludere med at du kan stå på ski. (Kontekstsensitiv mening i form av implikatur og samarbeidsprinsipp)
- Ja, fordi jeg har hørt før at andre har svart på samme måte, dvs. med metonymien stereotypi for egenskap (f.eks. ‘Jeg er bergenser’ framfor ‘Ja, jeg er stolt av Bergen’). Svaret er altså forståelig ut fra en sosial norm om at man kan svare med stereotypi for egenskap, men også fordi jeg har forkunnskapen om at en typisk norsk person kan stå på ski og at dette er egenskapen du sikter til. I tillegg tror jeg at du har tenkt at jeg har hatt denne forkunnskapen. (Kontekstsensitiv mening i form av sosial norm, implikatur og samarbeidsprinsipp)
- Ja, fordi jeg samler nok tegn om deg som person til å framkalle akkurat den tanken du har tenkt på. (Kontekstsensitiv mening i form av tankelesning)[4]
Kan du tenke på noe som du ikke kan ordlegge?
Se for deg at du ikke vet navnet på gjenstanden saks. Kan du fortsatt tenke på og reflektere over en saks?
- Nei, for bare de ordene jeg kjenner til, bestemmer hvilke av verdens objekter jeg er i stand til å tenke på. (Lingvistisk determinisme)
- Det kan variere, for hvilke ord jeg kjenner til, kan påvirke hvilke av verdens objekter jeg er i stand til å tenke på og ikke tenke på. (Lingvistisk relativisme)
- Ja, fordi tankene mine er mentale bilder av ting jeg har observert. Disse bildene er uavhengig språket. (Tanke som bilder-teorien)
- Ja, fordi tankene mine tilhører et tankespråk med egne begreper som fester seg til ting jeg observerer. Dette tankespråket er uavhengig språket. (Tankespråkhypotesen)[5]
Hva er en tanke?
Se for deg en rosa pingvin. Hva er denne tanken du har av en rosa pingvin?
- Tanken består av kun fysisk substans, slik som elektroner eller protoner. (Fysikalisme)
- Tanken består av kun mental substans, slik som et bilde, følelse, sans eller kvale, og den befinner seg i en virkelighet som kun er mental. (Idealisme)[6]
- Tanken består av kun mental substans, slik som et bilde, følelse, sans eller kvale, og den befinner seg i en mental verden i en virkelighet som både har en mental og fysisk verden. (Dualisme)
- Tanken er både en mental og fysisk substans. (Sinn-hjerne-identitetsteori)
- Tanken er en adferd, altså en bestemt handling eller tilbøyelighet til alltid å begå den samme bestemte handling når du ser en rosa pingvin. (Behaviorismen)[7]
Hva er konkret og abstrakt?
- Noe er konkret hvis det har en fast egenskap. Mens noe er abstrakt hvis det verken har en fast egenskap eller ikke en fast egenskap. For eksempel er en ’hånd‘ konkret, fordi den har egenskaper som fingre og en plassering i tid og rom. Tallet ‘2’ er derimot abstrakt, fordi tallet 2 kan være to bein, men også ikke to bein, siden det i stedet kan være to øyne, to stoler, to bord osv.
- Noe er konkret hvis det kan forårsake noe annet. Mens noe er abstrakt hvis det ikke kan forårsake noe som helst. For eksempel er ‘sykkel’ konkret fordi det er en gjenstand som kan ha reelle virkninger på ting og tang. Hvis du trykker hånden på en sykkel, får du motstand, noe som tilsier at sykkelen har en reell virkning på deg. De naturlige tallene (0,1,2,3 …) har derimot ikke en reell virkning på noe som helst. De er derfor abstrakte.[8]
Kilder:
[1] Om oppdeling av verden: Theodore Sider (doktorgrad i filosofi), Riddles of Existence, 2014, s. 138-149
[2] Om hva ord refererer til: Georg Kjøll (doktorgrad i filosofi og lingvistikk), 2013, Språkfilosofi, s. 78-104
[3] Om nativisme og pragmatisme: Georg Kjøll (doktorgrad i filosofi og lingvistikk), 2013, Språkfilosofi, s. 51-68
[4] Om hvordan kommunikasjon er mulig: Georg Kjøll (doktorgrad i filosofi og lingvistikk), 2013, Språkfilosofi, s. 115-146
[5] Om forholdet mellom ord og tanke: Georg Kjøll (doktorgrad i filosofi og lingvistikk), 2013, Språkfilosofi, s. 166-176
[6] Om fysikalisme og idealisme: Einar Duenger Bøhn (doktorgrad i filosofi), 2021, Hva er metafysikk, s. 44-47
[7] Om dualisme, sinn-hjerne-identitetsteori og behaviorisme: John Heil (doktorgrad i filosofi), 2019, Philosophy of Mind, s. 20-28, 72-83 og 58-62
[8] Om konkrethet og abstrakthet: Einar Duenger Bøhn (doktorgrad i filosofi), 2021, Hva er metafysikk, s. 49-51