Multimedialæring – Hvordan vi lærer best av tekster som har flere tegnsystemer (f.eks. ord, bilder og videoer) - Tekstrevisjon.no

Forsker Richard E. Mayer presenterer i Multimedia Learning (2021) forskningen om hvilke multimodale tekster vi lærer best av. Prinsippene under er basert på riktige og gale svar som studenter har fått på tester etter å ha lest forskjellige tekster.

Vi kan bruke prinsippene til å utforme forståelige lærebøker, lysbildefremvisninger, forelesningsvideoer og opplæringsvideoer.

Multimedia-prinsippet – Vi lærer best av bilde og ord sammen enn av ord alene.

Dårlig tekst: En tekst med bare skrift som beskriver hvordan lyn oppstår.

God tekst: En tekst med både skrift og illustrasjoner som beskriver hvordan lyn oppstår.

Koherensprinsippet – Vi lærer best når irrelevante ord, bilder og musikk kuttes ut.

Dårlig tekst: En animasjon med fortellerstemme på en datamaskin, i tillegg til interessante, men irrelevante (forførende) videoklipp, fotografier eller morsomme fakta o.fl.

Signaliseringsprinsippet – Vi lærer best når tekster har overskrifter, bindeord og andre bestemte tegn som leder oss riktig i teksten og lar oss organisere innholdet.

God tekst: I en animasjon om hvordan fly løfter seg i luften, var det en innledning som beskrev hva de tre kapitlene i animasjonen kom til å handle om. De tre kapitlene hadde overskrifter, og de viktigste ordene i teksten var i kursiv.

Redundansprinsippet – Vi lærer best når ord ikke legges til i en video med fortellerstemme.

Dårlig tekst: En animasjon med fortellestemme, i tillegg til ord på skjermen som uttrykker det samme som fortellerstemmen sier.

Prinsippet om romlig sammenheng – Vi lærer best når et ord som beskriver en hendelse i et bilde, er plassert nær hendelsen framfor langt unna.

Dårlig tekst: I en illustrasjon av en bils bremsesystem der hver del (hovedsylinderen, bremserøret o.fl.) er nummerert, er ordene presentert utenfor av illustrasjonen.

God tekst: I en illustrasjon av en bils bremsesystem der hver del (hovedsylinderen, bremserøret o.fl.) er nummerert, er ordene presentert ved siden av delene de beskriver.

Prinsippet om tidsmessig sammenheng – Vi lærer best når ord og bilder som hører sammen, dukker opp samtidig framfor etter hverandre.

Dårlig tekst: En animasjon om hvordan lyn oppstår, der en fortellerstemme omtaler bildene i animasjonen etter at bildene er vist (påfølgende struktur)

God tekst: En animasjon om hvordan lyn oppstår, der bildene dukker opp samtidig med en fortellerstemme som omtaler bildene (simultan struktur).

Segmenteringsprinsippet – Vi lærer best når vi må trykke oss videre i en lysbildefremvisning og video med flere steg, framfor når alt i lysbildet vises med en gang eller hele videoen spilles av automatisk.

Dårlig tekst: En animasjon med fortellerstemme om hvordan lyn oppstår, som varer i to og et halvt minutt, og som har 16 kapitler.

God tekst: En animasjon med fortellerstemme om hvordan lyn oppstår, som varer i to og et halvt minutt, og som har 16 steg med en eller to setninger som dukker opp samtidig med 8-10 sekunder animasjon, i tillegg til å ha «fortsett»-knapp i nedre høyre hjørnet. Det neste steget begynner med en gang du trykker på «fortsett»-knappen.

Førtreningsprinsippet – Vi lærer best når vi får vite tidlig hva de viktigste ordene i teksten betyr, og hvordan de viktigste opplysningene fungerer.

God tekst: Et bilde der man kan klikke på de ulike gjenstandene i en bils bremsesystem og få navn og forklaringer på hva de er og brukes til. Etterpå kan man avspille forelesningsanimasjon med fortellerstemme som forklarer hvordan en bils bremsesystem fungerer.

Modalitetsprinsippet – Vi lærer best av bilder og talte ord i videoer enn av bilder og skrevne ord i videoer.

Dårlig tekst: En animasjon om hvordan lyn oppstår, og som har ord som vises på bunnen av skjermen.

God tekst: En animasjon med fortellerstemme som handler om hvordan lyn oppstår.

Personliggjøringsprinsippet – Vi lærer best av tekster som henvender seg direkte til leseren (f.eks. med ord som «du», «din», «jeg» og «vi»).

God tekst: I en tekst om hvordan menneskelunger fungerer, brukes ord som «nesen din», «halsen din» heller enn «nesen» og «halsen».

Stemmeprinsippet – Vi lærer best når ord uttales med en tiltalende menneskelig stemme.

God tekst: I en animasjon med fortellerstemme om hvordan lyn oppstår gjorde studenter det bedre på spørsmålsoppgaver hvis stemmen var en tiltalende stemme heller enn en maskinsyntetisert stemme.

Bildeprinsippet – Vi lærer ikke bedre av å se en animert foreleser som snakker i videoen.

Dårlig tekst: I en video står en foreleser ved siden av en lysbildefremvisning om hvordan solceller virker.

Kroppsspråkprinsippet – Vi lærer best når en foreleser viser mye kroppsspråk enn lite.

Dårlig tekst: I en video er et statisk bilde av en animert foreleser som står ved siden av en lysbildefremvisning om hvordan solceller virker.

God tekst: I en video er en foreleser med menneskelignende gester, kroppsbevegelser ansiktsuttrykk og blikk mens den peker på lysbildefremvisningen ved siden av seg og forklarer hvordan solceller virker.

Innlevelsesprinsippet – Vi lærer ikke bedre av 3D-spill og VR enn av 2D-spill og 2D-bilder.

Dårlig tekst: Et dataspill der vi har på VR-briller og beveger oss gjennom et virtuelt rom.

Læringsaktivitets-prinsippet – Vi lærer best når teksten oppfordrer oss til å utføre raske læringsaktiviteter underveis (f.eks. å oppsummere, tegne, forestille oss, teste oss selv, forklare eller undervise andre).

God tekst: En digital tekst som gir deg en oppgave med to alternativer (der det ene er korrekt). Deretter klikker du på en av forklaringene (i en meny ved siden av) som du mener at gjør alternativet du har valgt riktig. Du får vite de riktige svarene til slutt.

Eksempler på hvordan vi bruker noen av prinsippene i praksis

Multimedia-prinsippet (nr. 1) – Bruk både bilder og skrift til å forklare noe ukjent med flere steg. Vi forstår mer sannsynlig en tekst med både fotografier og skrift, enn av bare skrift. Og vi forstår mer sannsynlig en animasjon med fortellerstemme enn bare en fortellerstemme.

Dårlig tekst:

Hvordan en sykkelpumpe fungerer
Når du trekker ut stangen, passerer luft forbi stempelet og fyller rommet mellom stempelet og utløpsventilen. Når du skyver inn stangen, lukkes innløpsventilen, og stempelet tvinger luft forbi utløpsventilen.

God tekst:

Figur: Illustrasjon av hvordan en sykkelpumpe fungerer med ord som hører til
(Fra Richard. E. Mayer, 2021, Multimedia Learning, s. 119-122)

Prinsippet om romlig sammenheng (nr. 5) – Plasser ordet som beskriver en del i bildet, nær delen. Vi lærer best når et ord som beskriver en gjenstand i et bilde, er plassert nær gjenstanden framfor langt unna den.

Dårlig tekst:

Hvordan bremsesystemet til en bil fungerer

Når sjåføren tråkker på bilens bremsepedal, beveger et stempel seg fremover inne i hovedsylinderen. Stempelet tvinger bremsevæske ut av hovedsylinderen og gjennom rørene til hjulsylinderen. I hjulsylinderen fører økningen i væsketrykket til at et mindre sett med stempler beveger seg utover. Disse mindre stemplene aktiverer bremseskoene. Når bremseskoene trykker mot trommelen, stopper eller bremser hjulet.
(Kilde: Richard. E. Mayer, 2021, Multimedia Learning, s.217)

God tekst: